Aleina på vingen

DAGENS BAROMETER: 0 (plasteret funker bra)

Husker jeg var et uttrykk vi brukte da vi var små. Jeg følte litt for å bruke det i dag, ettersom jeg føler meg et ganske bra stykke utenfor resten av verden. Vi har gått vestover et døgn nå, og vi har forsatt kurs vestover. Vestover vil si veldig langt fra land. Faktisk veldig langt ute til havs. Akkurat den tanken prøvde jeg fortrenge når båten begynte å krenge og det smalt i skroget i natt. Jeg fikk nå sove etterhvert etter å ha overtalt meg selv denne båten har overlevd så utrolig mye verre vær enn dette.Men det må innrømmes at jeg for første gang på turen er bittelitt skeptisk, og er glad vi nå er på vei innover. Båten krenker litt vel mye for min smak nå.

Det som er bra med være på sjøen noen dager er at man får tenkt litt mer. Man har en tvungen time-out fra hverdagen. Her er kun jobb, filme, skyte bilder, måltider, sove, dusje, og holde seg fast. Men joda, man kunne hatt perioder med bittelitt roligere sjø - bare for å toppe det hele liksom.
*We are headed back now, and I have to admit I am rather thankfull. The boat is really moving now, and even if I am not exactly scared I have to say I prefer slightly more calm waters.